Noen filmer er laget for å gi deg action og spenning, noen filmer er laget for å gi deg gleder og sorger, noen filmer er bare laget vakre.
Men så har du de filmene som bare rører noe med deg, du merker at de viser noe mer en bare det å være en film. Det er vakre farger som er med på å skape stemningen. Det er små ting som skjer i bakgrunnen som vi egentlig ikke skal se, men som er med i filmen likevel. For oss som faktisk ser dem er det flotte filmer. Gjennomførte filmer på alle måter med tanke på interiør, stil og klær. Det er fint å se på.
Amélie
Amélie fra Montmartre er en slik film. Den er laget i 2001, handlingen er lag til 1970-tallet, men likevel har det et tidløst preg over seg. Vakre små detaljer og ting som skjer. En fargerik film på alle måter.
I filmen møter vi unge Amelie som mister sin mor og vokser opp hos sin far. Så blir hun voksen, flytter til Paris og jobber som servitør på Montmartre. Hun tror på kjærligheten og små under i livet, som hun hjelper "skjembnen" med å komme frem til. Hun hjelper andre mennesker rund seg både med gleder, reiselyst, god mot de som fortjener det og uskyldige spøker på de som fortjener det. Hun hjelper andre med å finne kjærligheten, men finner hun sin egen?

Memoirs of a Geisha
Memoirs of a Geisha er en flim som bare må sees. En opplevelse fra begynnelse til slutt.
Filmen er lagt til 1930 tallet i Japan, hvor en far selger sine 8-9 år gamle døtre til et Geishahus. Her skal de lære hvordan en Geisha er. Men den ene søsteren blir ikke akseptert og blir sendt til et bordell istede.
Filmen forteller om hvor vanskelig det er å bli akseptert og få lov til å bli en geisha, for det er ikke for hvem som helst, og om forbud kjærlighet. Det magiske med denne filmen er måten de har brukt forskjellige lys og farger på. Vi følger stemmningen utrolig bra på denne måten. Hvor flott fargene er i begynnelsen, så kommer andre verdenskrig og Amerikanerene inntar Japan. Humøret blir mørkere og det blir også filmen.
Sin City
Egentlig liker jeg ikke
Sin City, men etter å ha lest bladet og tegneserien som filmen er baser på ble jeg litt mer imponert. For filmen er jo som en tegneserie. Det er grunnen til at den kommer med på lista mi, filmen viser det visuelle på en annen måte.
Eneste jeg har å si om denne filmen er å les tegneserien for så å se filmen.

Dogville
Lars von Trier har en helt spesiell måte å lage film på. Det kan vi se i filmen
Dogville. Den ligner ikke på noen annen film jeg har sett. Selve filmen handler om småbyen Dogvill, et idyllisk sted hvor alle er snille og hyggelige. En dag kommer Grace til byen, hun gjemmer seg for mafiaen og mot at hun jobber i byen, har befolkningen gått med på gjemme henne fra mafiaens klør. Men Grace lærer den harde veien hva godhet egentlig kan være...
Dogville er laget som på en teaterscene. Det er ingen utendørsscener eller mye innventar. Husene og gatene er streker malt på gulvet. Likevel lever man seg så inn i filmen at man "ser" det ikke på den måten.

Breaking the Waves
Breaking the Waves er en annen film av Lars von Trier. Den ble laget før Dogville, men har likevel en anderledes måte å fortelle historien på. I denne filmen er alt delt opp i kapitler, det er som å lese en bok.
Filmen handler om den litt spesielle Bess som blir forelsket i oljeriggarbeideren Jan. Når Jan drar ut på sjøen for å jobbe ber Bess til Gud om at han skal komme tilbake for bestandig. Jan kommer tilbake, med brukket nakke. De kan ikke ha noe seksuelt samvær og Jan vil at Bess skal ligge med andre menn, for så å komme tilbake å fortelle om hendelsen. Bess tror at det er Gud som veileder henne, mens hennes handliger blir mer og mer avvikende.
En spesiell film om spesiell kjærlighet og spesielle mennesker.


These are som of the most beautiful films I know!